INNSPILL FRA NÆRINGSFORENINGENE I ØSTFOLD TIL REGIONALE PLANER FØR POLITISK BEHANDLING I JUNI 2026

Fylkespolitikerne er nå forelagt administrasjonens reviderte forslag til regionale planer. Her kommer næringsforeningene i Fredrikstad, Sarpsborg, Rakkestad og Haldens innspill til forslaget og den videre prosessen. 

Planen gir mindre handlingsrom og mer byråkrati 

Vår hovedkritikk er at planen på 164 (!) sider, sammen med de tilhørende retningslinjene, fortsatt er for omfattende, detaljert og styrende. Selv om mye er formulert som retningslinjer, skal føringene følges opp, utdypes og konkretiseres i kommunale planer. Samtidig understreker administrasjonen at føringene ikke skal uthules gjennom en omfattende dispensasjonspraksis. 

I praksis innebærer dette sterkere regional styring av framtidige areal- og utviklingsprosesser. Vår vurdering er derfor at resultatet vil bli flere innsigelser, mer byråkrati og mindre lokalt handlingsrom for kommuner, næringsliv og grunneiere. 

Allerede i dag opplever vi at initiativer og utviklingsprosjekter blir stoppet eller forsinket som følge av innsigelser, og at planprosesser tar uforholdsmessig lang tid. Med de foreslåtte målsettingene og retningslinjene vil omfanget av saker og hensyn som skal vurderes øke ytterligere. Det er vanskelig å se at dette vil føre til raskere eller enklere prosesser. Tvert imot er det grunn til å forvente flere konflikter, lengre saksbehandlingstid og større usikkerhet for dem som ønsker å investere og utvikle virksomhet i Østfold. 

Det kommer også tydelige advarsler fra ordførere og kommuner over hele fylket, gjentatt på vår debatt 19. mai i Halden. Mange opplever at lokal selvråderett utfordres av stadig sterkere regional styring. Østfold trenger regionale planer som gir retning og forutsigbarhet, men som samtidig gir kommunene tilstrekkelig frihet til å gjøre lokale avveininger. Planene må ikke bli så detaljerte at beslutninger i praksis flyttes bort fra lokaldemokratiet og over i regionale eller statlige innsigelsesprosesser. 

Forslaget om en omfattende planvask kan ha positive sider dersom formålet er å sikre at eldre planer er oppdaterte og relevante. Samtidig skaper det betydelig usikkerhet når eksisterende planer foreslås opphevet fordi de ikke er i tråd med den nye regionale planen. Konsekvensen kan bli at framtidige nærings- og boligområder reduseres vesentlig. 

Næringsforeningene erkjenner fullt ut at Østfold må bidra til å løse både klima- og naturutfordringene. Reduserte utslipp, mer effektiv ressursbruk, bedre arealforvaltning og vern av viktige naturverdier er nødvendige mål. Spørsmålet er ikke om omstillingen skal gjennomføres, men hvordan den skal gjennomføres. 

Bærekraft handler om mer enn klima og natur alene. En bærekraftig utvikling må også ivareta økonomisk og sosial bærekraft. For Østfold betyr dette at klima- og naturhensyn må balanseres mot behovet for arbeidsplasser, verdiskaping, inkludering og finansiering av framtidens velferdstjenester. 

Vårt utgangspunkt er at klima- og naturmål må nås på en måte som samtidig styrker fylkets konkurransekraft og evne til å skape nye arbeidsplasser. Omstillingen vil lykkes best dersom den bygger på teknologiutvikling, elektrifisering, innovasjon og samarbeid med næringslivet, ikke gjennom stadig strengere begrensninger på arealbruk og lokal utvikling. 

Nå veier klima- og naturhensyn tyngre enn verdiskaping og arbeidsplassutvikling  

Vår samlede vurdering av de 22 delmålene er at vektingen går tydelig i favør av klima-, miljø- og naturhensyn. Målene for arbeidsplasser, næringsutvikling og verdiskaping er i stor grad formulert som ambisjoner som skal realiseres innenfor stadig strengere rammer for arealbruk og naturinngrep. 

Denne asymmetrien er tydelig i målstrukturen. Klima- og naturmålene er konkrete, tallfestede og tidfestede, mens målene for verdiskaping, sysselsetting og næringsutvikling i hovedsak er generelle og mindre forpliktende. 

Resultatet er at klima- og naturhensyn gis et sterkere argument-grunnlag enn hensynet til arbeidsplasser og verdiskaping når framtidige interessekonflikter skal avveies. Dette vil få betydning når det oppstår konflikt mellom eksempelvis etablering av nye industriområder og vern av dyrket mark, mellom energiproduksjon og naturhensyn eller mellom logistikkutvikling og mål om arealnøytralitet. 

Planen beskriver i stor grad hvordan Østfold skal redusere belastningen på klima og natur, men i langt mindre grad hvordan fylket skal skape flere arbeidsplasser, øke produktiviteten og styrke sin konkurransekraft. For et fylke med lavere sysselsetting, høyere andel utenfor arbeidslivet og større levekårsutfordringer enn landsgjennomsnittet representerer dette en betydelig strategisk risiko. 

Arealpolitikken kan begrense framtidige investeringer 

Målene om redusert arealforbruk, natur- og arealnøytralitet, vern av sammenhengende naturområder og forbud mot omdisponering av dyrket mark vil, sammen med flere av de foreslåtte retningslinjene, få direkte konsekvenser for framtidig næringsutvikling. 

For næringslivet er forutsigbarhet, utviklingsmuligheter og tilgang på egnede arealer avgjørende. Slik planen nå er utformet, risikerer flere av tiltakene å gi motsatt effekt. I et fylke som ønsker flere industriarbeidsplasser, logistikkvirksomhet og nye etableringer, kan det bli vanskeligere å finne arealer som både tilfredsstiller næringslivets behov og planens restriksjoner. 

Planen kan også få betydelige konsekvenser for skogbruket, som er en tradisjonell og viktig næring i Østfold. De foreslåtte bestemmelsene knyttet til vannveier og naturhensyn gjør det i praksis umulig med god videreutvikling av skogeiendommer, også i tradisjonell drift. Det er helt nødvendig å avklare hvordan ordinær drift, skoghogst, skogsbilveier skal kunne gjennomføres uten omfattende nye begrensninger, særlig ettersom denne gruppen ikke er hørt i medvirkningsprosessene.  

Konsekvensen kan bli at nye investeringer lokaliseres til andre regioner, at eksisterende virksomheter får begrensede ekspansjonsmuligheter, og at veksten i sysselsetting og verdiskaping svekkes. 

Energimålene mangler et realistisk gjennomføringsgrunnlag 

Næringslivet har de siste årene gjennomført omfattende tiltak for å redusere klimagassutslipp. Skal utslippskuttene fortsette, må større deler av industri- og transportsektoren elektrifiseres. Dette forutsetter både økt nettkapasitet og betydelig mer kraftproduksjon i egen region. 

Administrasjonen viser selv i saksframlegget til at flere sentrale aktører stiller spørsmål ved realismen i energimålene innenfor dagens rammebetingelser. Likevel foreslås det ingen endringer i målsettingene. Det legges til grunn at bedre samarbeid, energieffektivisering, gjenbruk, økt produksjon og bedre overføringskapasitet vil være tilstrekkelig for å nå målene. 

Etter vårt syn er dette ikke tilstrekkelig dokumentert. 

Målet om å tilgjengeliggjøre 2 TWh ny fornybar energi innen 2035 krever omfattende investeringer i både produksjon og nett. Samtidig legger planen opp til arealbegrensninger som i praksis vil gjøre det vanskeligere å etablere ny sol- og vindkraft. 

Dette skaper et grunnleggende paradoks i planen: Behovet for mer elektrisk kraft øker, samtidig som mulighetene for å produsere den begrenses.

Planen omtaler også i begrenset grad behovet for nettutbygging og tiltak for bedre utnyttelse av eksisterende strømnett. Dette er sentrale forutsetninger for elektrifisering, næringsutvikling og økt kraftproduksjon. 

Dersom planen vedtas slik den nå foreligger, vedtas samtidig energimål som det knytter seg betydelig usikkerhet til om det er mulig å nå innenfor de arealmessige og regulatoriske rammene planen selv legger opp til. 

Å delvis utelukke både fjella-landskapet og kyst-landskapet for større tekniske inngrep som sol- og vindkraftutbygging uten en kunnskapsbasert begrunnelse, viser at samfunnsnytte ikke er veid opp mot naturhensyn på et tilstrekkelig faglig grunnlag. Østfold fylkeskommune forskutterer komplekse avveiinger som normalt gjøres i konsesjonsprosesser, der hensyn til natur, samfunnsnytte og lokalsamfunn vurderes helhetlig. Slike avveiinger krever grundigere behandling og bør ikke fastslås på et plannivå der kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig.

Samfunnsnytten ved kraftproduksjon er betydelig og bør tas med i avveininger knyttet til arealbruk. Kraftproduksjon kan ha store fordeler for kommuner som følge av gode rammebetingelser som skatteinntekter, inntekter fra produksjon, økt krafttilgang til lokal industri, og ringvirkninger for industri, næringsliv og arbeidsplasser. Det er kommunene selv som beslutter hvorvidt de vil avsette sine arealer til kraftproduksjon, og det har de muligheten til gjennom en helhetlig plan- og konsesjonsprosess som belyser alle sider av saken. Statlige planretningslinjer pålegger også kommunene å legge til rette for utbygging av fornybar energi.

Østfold trenger vekst, arbeidsplasser og lokal handlekraft 

Østfold trenger en regional plan som kombinerer klimaansvar med vekst og verdiskaping. Fylket trenger flere arbeidsplasser, høyere sysselsetting, mer kraftproduksjon og sterkere konkurransekraft. 

Det krever planer som gir forutsigbarhet, lokal handlefrihet og rom for investeringer. Slik planene nå foreligger, er risikoen større usikkerhet, flere innsigelser og svakere utviklingsmuligheter. 

Vi mener derfor at planforslaget må revideres, og at den videre prosessen gis tilstrekkelig tid til å sikre bredere forankring hos kommuner, næringsliv og øvrige samfunnsaktører i Østfold.

Målet må være at vi faktisk enes om veien framover for Østfold.