Dette mener vi om forslaget til ny plan for areal og mobilitet i Østfold Fylkeskommune

Høringsinnspill til Regional plan for areal og mobilitet fra næringsforeningene i Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Moss og Indre Østfold, NHO Viken Oslo og LO Østfold

Næringsforeningene i Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Moss og Indre Østfold, NHO Viken Oslo og LO Østfold viser til høringsutkastet for regionale planer for Østfold 2025-2040. Vi setter pris på muligheten til å komme med innspill.

Næringsforeningene har hatt tett kontakt med egne vertskommuner, NHO og LO i saken med sikte på å belyse konsekvenser for næringslivet og økonomisk utvikling. Vi velger derfor også å gi et samlet innspill. Vi ser at planene har potensielt store konsekvenser for næringsutvikling i fylket. Dette gjelder spesielt forslag til regional plan for areal og mobilitet. Vi ønsker derfor å fokusere på denne planen i vårt høringssvar.

Overordnet har vi forståelse for at fylkeskommunen i sitt planarbeid ønsker å tydeliggjøre ansvarsfordeling og samordne tiltak og konsekvenser. Vi er også inneforstått med behovet for å etterleve de nasjonale klima- og miljøforpliktelsene Norge har etter Paris- og Naturavtalen. Vi opplever samtidig at konsekvensene dette har for økonomien og næringslivet vårt må belyses langt bedre, da dette vil ha direkte innvirkning på investeringer, arbeidsplasser og konkurransesituasjonen for næringslivet i Østfold sammenlignet med andre regioner og land.

En plan som ikke i tilstrekkelig grad tar slike hensyn vil føre til økt administrativt konfliktnivå mellom planeier (fylket) og kommuner, i tillegg til å skape økt frustrasjon i næringslivet.

Noen overordnede hensyn er viktig å ta med som premiss når vi skal vurdere Østfolds bidrag til de nasjonale og globale målsetningene. Fylket har mye industri, hvor en god del av denne er en del av løsningen for å omstille økonomien i grønn retning. Fylket har deler av landets beste matjord, som både er viktig for økonomi, næringsmiddelproduksjon og beredskap. Fylket er blant dem i landet med størst kraftunderskudd, noe som hemmer videreutvikling av industri, og ikke minst elektrifisering av eksisterende utslippskilder.

Vi mener også – som alltid – at restriktive tiltak må følges opp med politiske tiltak som insentiverer og muliggjør mer miljøvennlig adferd og bruk. Restriksjoner uten alternative

utveier vil være en stor belastning for de involverte og innebære færre investeringer, tap av arbeidsplasser og i verste fall bortfall av næringsaktivitet. For industrien må det være mulig å bli grønnere, både i utslipp og arealbruk, uten at det hindrer dem fra videre utvikling. Vi opplever at planene slik de foreligger nå kun tildels svarer ut dette behovet.

Vårt klare råd er at planene sendes tilbake til administrasjonen for justeringer i tråd med innspill, før de tas til politisk behandling.

Vår begrunnelse for dette er spesielt knyttet tre konkrete utfordringer.

Spørsmål om myndighet

I utkastet til tre regionale fylkesplaner ligger det inne 288 detaljerte mål og føringer som skal oppfylle overordnet mål i planene. Disse 288 føringene reduserer kommunenes handlingsrom og forringer med det lokalt selvstyre. Vi ser at detaljnivået her både kan bli svært rigid og sette Østfold i en ugunstig konkurransesituasjon med fylker og regioner med mer overordnet målstrategi og mindre detaljstyring. Andre fylker som jobber med tilsvarende planer, opererer med langt færre mål. At Østfold også er blant de første fylkene i Norge med en ny regional plan i tråd med bærekraftsmålene, naturavtalen og klimaavtalen gjør også at man bør se til andre prosesser for å sikre overenstemmelse og lik tilnærming i andre regioner.

Vi er også urolige for at for mye overstyring vil innebære en svekket utviklingskraft og svekkelse av lokaldemokratiet. Alternativ b) som mest inngripende forslag vil nullstille kommunale reguleringsplaner eldre enn 7 år, og stille spørsmål knyttet flere som er nyere. Dette skaper mye usikkerhet.

Uforutsigbarhet – særlig knyttet tilbakevirkende kraft

Forslagene som ligger til grunn skaper mye uklarhet, særlig knyttet arealbruk og reguleringsplaner. De ulike konfliktkartene knyttet hensyn til myr, bonitet, dyrket mark og naturtyper gir et inntrykk av at man ser på konfliktområdene isolert og ikke samlet. Ved å legge sammen ulike kart over hverandre antas det at totalhensynene medfører en kraftig innskrenkning av tilgjengelig areal til utvikling. Utfordringen for næringsliv såvel som for lokale myndigheter er usikkerheten rundt dette, fordi det ikke finnes en totaloversikt over hvilket omfang planens bestemmelser vil medføre av innskrenkninger.

Med varsel om tilbakevirkende kraft vil planer om utvikling, investeringer og arealbruk settes i spill. 2000 dekar areal er ferdigregulert til næring eller bolig som i planene defineres som «konfliktområder». Vil alt dette næringsarealet forsvinne? Hvor skal i så fall bedrifter i stedet etableres?

Vi har også fått klare tilbakemeldinger på at banker følger nøye med på forslaget. Helt konkret vil den økte uforutsigbarheten gjør det vanskeligere for selskaper å få lån – fordi usikkerhet om fylkesplanene svekker tilliten til prosjektenes økonomiske bærekraft.

Mangel på kraftstrategi

Østfold mangler kraft, noe som både skyldes utilstrekkelig egenproduksjon og manglende overføringskapasitet inn i fylket. Dette hemmer både vekst og grønn omstilling i industrien, som er fylkets største kilde til klimagassutslipp. Flere av Østfold-kommunene har allerede en offensiv strategi og planer for hvordan de kan bidra til å møte næringslivets behov for mer fornybar kraft. Men den regionale planen svarer ikke på denne utfordringen og innarbeider heller ikke det viktige arbeidet som gjøres lokalt og nasjonalt.

En av de viktigste grepene i Paris-avtalen er å løfte frem elektrifisering som svar på utfordringen med forurensende energibruk. Denne utfordringen har næringslivet i Østfold tatt med åpne armer. Investeringsviljen for å gå over til fornybar kraft er stor. Så langt har imidlertid manglende overføringskapasitet og offentlig infrastruktur hemmet denne overgangen. Næringsforeningene er bekymret for totalkonsekvensen dersom næringslivet både møter uoppnåelige krav til energiomstilling og fylkets nye arealbestemmelser samtidig.

I konklusjon mener næringsforeningene bak dette høringsinnspillet at utkastet til nye regionale planer peker mot viktige felles mål, men at detaljstyringsbehovet og manglende helhetsperspektiv risikerer å spenne bein på næringsliv og viktige samspillsaktører. Det trengs klare rammer, ikke detaljstyring. Det trengs tydelig retning,

ikke mer usikkerhet. Og det trengs planer som jobber i samsvar med andre viktige initiativ.

Østfold er en av Norges mest ressursrike fylker, og da innen en rekke ressurser andre fylker ikke har. Skal vi bruke de ressursene riktig i møte med de utfordringene de regionale planene skal addressere på naturareal og klima, må planene fungere bedre enn de vil gjøre i sin nåværende form.