Næringsforeningene i Halden, Sarpsborg og Fredrikstad sendte et felles høringssvar til Energikommisjonens utredning. Våre innspill ser du under.
Det vises til Energikommisjonens rapport NOU 2023:3 Mer av alt – raskere, med høringsfrist 2.mai, 2023. Fredrikstad næringsforening, Halden næringsutvikling og Sarpsborg næringsforening ønsker å inngi felles høringssvar. I arbeidet forut for utarbeidelsen av denne høringen, har det også vært et samarbeide med kommunene i vår region, når det gjelder framtidens kraft- og nettutvikling.
Olje- og energidepartementet har sendt på høring Energikommisjonens rapport NOU 2023: 3 Mer av alt – raskere. Formålet med energikommisjonen er å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft og at rikelig tilgang på fornybar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri. Kommisjonen har fremmet en rekke forslag, anbefalinger og tiltak.
Næringsforeningene forutsetter at tilgangen på kraft til vår region blir sikret. I områdeplanen for Oslo Akershus og Østfold fra november 2022 konkluderer Statnett med «Kraftsystemet i området ikke er godt egnet for etablering av ny større industri og ny næring med stort kraftbehov. Det er ikke mulig å styrke kapasiteten inn til området i samme takt og omfang som kreves for å sikre en god effektbalanse. Nye store industriprosjekter som har frihet til å velge lokalisering nærmere områder med mye kraftproduksjon, bør vurdere andre områder eller sikre tilgang på̊ mer produksjon i nærområdet».
Denne konklusjonen hviler på at vi er i samme prisområde som Oslo, som har en egenproduksjon på ca 4 % og dermed får vårt område et stort underskudd. Dels har vi en vesentlig produksjon i Østfold og dels er det god kapasitet på linjene fra Sverige og til Hasle. I «Kortsiktig markedsanalyse 2022 – 2027, også fra november 2022, står det nederst på side 14: «Hasle: 1000 MW fra SE3 til NO1 og 1450 motsatt vei i 2022-23. Deretter forutsetter vi en økning til ca 1500 hver vei. Vi har i flere omganger sett import på opptil 1590 MW når prisforskjellene var størst (over 40 euro). Statnett sine konklusjoner hviler på feil forutsetninger og vi jobber derfor for at flere industribedrifter skal få realisert sine elektrifiseringsplaner. Kraftkrevende bedrifter er ideelle til å sikre god utnyttelse av nettet med tilknytning på vilkår evt utkoblbare tariffer. For at bedriftene skal kunne regne på anleggsbidrag det gis tilkobling på vilkår med en «garantert antall dager» ordning. Vi bistår gjerne Statnett med å samle bedrifter slik at nivåer diskuteres.
Vårt område kan med andre ord på kort sikt benytte oss av svensk kraft inntil vi har økt kraftproduksjonen Med et forenklet regelverk kan lokale nett og ny teknologi utnytte strømmen i Glomma mer enn i dag. Vi er også positive til å utrede kjernekraft som en energikilde også i Norge. I Halden er det et internasjonalt kompetent miljø innen nukleær virksomhet, og Halden-reaktoren har blitt driftet herfra i nærmere 70 år.
Et scenario som begrenser mulighet for tilknytting av ny kraftintensiv industri til regionen kan ikke aksepteres, dette gjelder både for utvidelse hos eksisterende, kraftkrevende industri og for nye industrietableringer i et område i vekst. Økt effektuttak til eksisterende industri er videre en forutsetning for elektrifiseringstiltak og er avgjørende for å vedlikeholde og utvikle industrien i Østfold, samt fylkets posisjon i det globale markedet.
Regionen har arbeidskraft og industriell kompetanse, store næringsområder som er klare for aktivitet og vi har behov for etablering av nye arbeidsplasser. Samtidig vil det være en forutsetning for å nå vedtatte klimamål, at næringslivet får tilstrekkelig tilgang til elektrisk kraft, som del av det grønne skifte. Det finnes flere virksomheter i vår region, som kan bidra til vesentlig kutt i utslipp, dersom de får sikret tilgang til tilstrekkelig elektrisk kraft, og som dermed vil være viktige aktører for å bidra til oppnåelse av klimamål som Norge har forpliktet seg til.
Raskere utbygging av strømnett, og produksjon av mer fornybar kraft, må gjennomføres samtidig med økt fokus på energieffektivisering. Utredningen understreker behovet for et taktskifte, og vi støtter dette. Behovet for mer kraft er betydelig. Det er ikke mulig å nå klimamålene og man får ikke til det grønne skiftet uten mer kraft. Flertallet av kommisjonen mener at man bør ha mål om minst 40 TWh mer fornybar kraftproduksjon fra vannkraft, vindkraft, havvind og solkraft innen 2030, og 20 TWh energieffektivisering. Kommisjonen løfter fram energieffektivisering fordi dette kan gi rask effekt på kort tid. Vi støtter dette.
Vi mener følgende momenter som er beskrevet i handlingsplanen til Regjeringen vil være viktige:
1. Raskere og noe forenklet konsesjonssøknad og at nettselskapene kan oppfordres til å starte konsesjonsprosesser tidligere enn i dag. De skal være mer i forkant.
2. Det gis en vag prioriteringsliste som sier eksisterende virksomheter foran nye og samfunnskritiske foran øvrige. Mindre uttak og forventet vekst skal det tas høyde for. Folk skal være trygge på at det er nok kapasitet.
3. Arealer som er regulert til formålet sitt skal også prioriteres. Det betyr for at eksisterende næringsområder som har "foreldet" reguleringsplan bør reguleres på nytt. Det er nødvendig uansett for å sikre tilfredsstillende reaksjonstid. Imidlertid vil forventningen om tydelige nettselskap og krav til modenhet resultere i at bedriftene blir usikre på lokalisering.
4. Økt grense for meldeplikt på 132 KV anlegg økes fra 15 til 50 km. 5. Endrede konsesjonsvilkår for nettanlegg på avgrensede næringsområder, kan være av interesse for vår region.
6. Aktiv forvaltning av kapasitet. Nettselskapene skal følge opp bedrifter med betydelig bundet kapasitet og se til at de faktisk har planer for å ta i bruk de lovede reservene. Dette mener vi er et bra grep. Det utnytter nettet og bedriftene får et «moment of urgency» til å investere. Noe som vil gi flere arbeidsplasser i regionen.
7. Det må legges til rette for en transparent prosess for hvilke vurderinger som ligger til grunn for godkjenning av prosjekter. Det må være tydelig og forutsigbart hvilke investeringer som må ligge til grunn for tildeling, og prioritering, og hvilken andel bedriftene må betale for at en investering utløses. En transparent og lik prosess vil bygge tillit, men også mer realisme for bedriftene før de innleder en prosess med
nettselskapene.
8. Det er et behov for regionale energisystemutredninger framfor, eller i tillegg til, regionale kraftsystemutredninger, og kommunene bør ha en rolle i utviklingen av disse. En begrensende faktor for kraft- og nettutbyggingen er tiden det tar å saksbehandle utbyggingen. Kommunene er en del av denne saksbehandlingen, og vi støtter kommisjonens forslag om at kommunene skal få mer ansvar for mindre utbygginger, slik som sol- og vindkraft.
9. For å ta unna køen på 100 søknader som ligger til behandling nå er det bevilget 45 mill for å styrke bemanningen i tillegg til forenklinger og digitalisering av prosesser. (NVE ekspederte 213 saker i 2022). Flere tiltak er iverksatt for å få oversikt over kommende saker og for å heve kvaliteten på søknadene. Det er varierende kvalitet på nye aktører som blir tidkrevende. Veiledere har blitt oppgradert og det er laget et eget hurtigløp med spesifikke krav slik at flere saker kan behandles raskt i NVE. Kravene til å belyse konsekvenser for natur og miljø skal selvsagt opprettholdes.
Nettselskapene kan velge å ligge i forkant av økt etterspørsel. Dette oppfatter vi at nettselskapene (Norgesnett og Elvia) ikke praktiserer. For eierne (kommunene) vil dette gi lavere avkastning en periode. Næringsforeningene vil utfordre nettselskapene på denne uttalelsen. De påpeker bl.a at selv om de har fått konsesjon kan de avvente med å bygge ut til behovet er der. Dette mener vi er uheldig når behovet er stort, og det bør tilstrebes det som også er rapportens tittel, nemlig Mer av alt – raskere.
Vi mener også at det er en svakhet at kjernekraft ikke er nevnt, og ønsker at kjernekraft også skal utredes som en mulig energikilde i framtidens energimiks.
Oppsummert
Kraftkrevende bedrifter er ideelle til å sikre god utnyttelse av nettet med tilknytning på vilkår eller evt utkoblbare tariffer.
Tiltak for raskere og bedre saksgang er viktig, og lange ledetider er en barriere mot raskere utbygging av energiproduksjon og strømnettkapasitet. Vi støtter energikommisjonens forslag om å redusere ledetid gjennom raskere planlegging og konsesjonsbehandling, og fokus på gjennomføring av parallelle prosesser der hvor det er mulig.
Tiltak for økt nettkapasitet er en viktig forutsetning for å klare omstillingen til det grønne skiftet, og utviklingen av kraftnettet er avgjørende i vå region, der arbeidsplasser i eksisterende industri så vel som i mulige nyetableringer eller kan stå i fare. Dette gjelder både transmisjonsnettet, med behov for økt overføringskapasitet mellom områder, samt rask utbedring av regionalnettet i vår region. Regionalnettet består av en rekke flaskehalser med svært mange nett- og kabelstrekk og transformatorstasjoner som må oppgraderes.
Det er ønskelig å utrede kjernekraft som en del av framtidens energiproduksjon for å nå målet om overskuddsproduksjon av kraft i Norge.
Kommuner bør få tydeligere mandat og verktøy for å kunne bidra til optimalt energisystem. Kommunene må gis økonomiske fordeler som gir grunn til å si ja til utbygging av vind og solkraftanlegg, og tilrettelegging på arealplannivå er viktig.
Med vennlig hilsen Mariann Karlsen, Daglig leder Sarpsborg Næringsforening Kjell Arne Græsdal, Daglig leder Fredrikstad Næringsforening Ingeborg Østby Laukvik, Daglig leder Halden Næringsutvikling
Comments